Kvart over ni på hverdager, og halv ti på lørdager, ringer en håndbjelle i den smale gata bak det overbygde markedet. Det er en liten bjelle av messing med treskaft, av den typen en lærer en gang brukte for å avslutte friminuttet, og den ringes av den av de to bakerne som har mel på hendene akkurat da. Det betyr at den andre baksten er ute av ovnen. Slik har det vært i denne gata lenger enn noen av dem har levd.
Ingen under femti ser ut til å vite dette. De yngre beboerne synes bjella er en hyggelig detalj, litt teater for besøkende. De eldre tar på seg kåpene.
Den første og den andre baksten
Det første bakeriet baker, er for dem som skal et sted: folk på vei til jobb, den tidlige skolekjøringa, alle som spiser stående. Det kommer ut klokka seks og er utsolgt før sju. Den andre baksten er for dem som blir værende. Det er brødet til lunsj, rundstykkene til den gamle kvinnen i tredje etasje, som ikke lenger går i trappene før klokka ti, brødet en nabo bærer opp til henne.
Bjella finnes fordi den andre baksten er et løfte av et annet slag. Kundene kommer ikke forbi butikken på vei noe sted; de må kalles på. Før telefonene, før noen hadde en klokke på kjøkkenet de kunne stole på, var en lyd den eneste måten å fortelle gata at noe varmt ventet.1
En klokke som er en lyd
Jeg liker at bjella holder tiden uten å vise den. Den kan ikke leses, bare høres, og den høres forskjellig fra hvert vindu: skarpt på hjørnet, dempet bak gårdsplassen, nesten ikke i det hele tatt i de øverste etasjene, der folk alltid har vært avhengige av at de nedenfor bringer nyheten oppover. Slik måler den ikke bare timen, men også gata, dens dybde og naboskap.
Da bakerne for noen år siden ble spurt om de ville slutte å ringe med bjella nå som alle har telefon, svarte den eldste av de to at han ville slutte når brødet ikke lenger var ferdig. Det var et bedre svar enn spørsmålet fortjente.2
Notater
-
Kjøkkenklokker er et senere tema i denne serien, eller i det minste en slektning av det. De går sjelden riktig og blir nesten aldri stolt på, men det er ikke det samme.
-
Det var jeg som spurte. Jeg håpet på et sitat om tradisjon. Jeg fikk et om brød, som er det samme sagt på en nyttigere måte.
|