Tidetable · Nr. 3 · 6. juli 2025

Om å svare sent på brev

En leser skrev til meg i mars. Jeg svarte i juli. En kort beklagelse som halvveis gikk over i et forsvar for det sene svaret.

Av Ilse Marrow · 2 minutter · Les brevet på nettet

En leser skrev til meg i mars om essayet om ferga. Hun hadde vokst opp på den andre siden og husket hornet annerledes: to korte støt, sa hun, ikke ett langt, og bare i tåke. Det var et omhyggelig, raust brev på tre sider, et slikt som tar en hel kveld å skrive. Jeg svarte henne forrige uke. Det er juli.

Jeg vil gjerne be henne om unnskyldning her, i full offentlighet, for hun fortjente et raskere svar. Jeg vil også si hvorfor jeg ikke er sikker på at hun fortjente et raskere svar.

Farten på det hele

De fleste meldinger kommer nå med en forventning om å bli besvart like raskt som de ble sendt. Et brev som hennes ber om noe annet. Det var skrevet langsomt, med vilje, og langsomheten var en del av det det sa: Jeg har tenkt over dette, og jeg vil gjerne at du også skal tenke over det. Et svar skrevet samme kveld ville ha vært høflig. Det ville også ha vært en slags avvisning, en måte å lukke saken på i stedet for å gå inn i den.

Så jeg gikk inn i det. Jeg dro tilbake til ferga. Jeg spurte dekksarbeideren om tåkesignaler, og han så på meg som om jeg hadde spurt om båter flyter, før han etter hvert fortalte meg at hun hadde rett.1 Jeg spurte to av de gamle svømmerne, som var uenige både med hverandre og med henne. Jeg leste havneforskriftene, som ikke avgjør noe og er svært lange. Da jeg skrev tilbake, hadde jeg et bedre svar enn det jeg ville ha sendt i mars, og tre nye spørsmål å stille til slutt.

En liten regel

Jeg vil ikke gjøre en dyd av mitt eget rot. Noen brev må besvares med en gang, og dem har jeg også sviktet. Men jeg har begynt å følge én regel, lånt av en venn som driver bokhandel: Svar raskt på en rask melding og langsomt på et langsomt brev, og aldri omvendt.

Hun skrev tilbake at svaret kom morgenen på årets første varme dag. Hun sa at det var verdt ventetiden. Jeg mistenker at hun bare var snill. Jeg beholder brevet likevel.

Notater
  1. To korte støt i tåke, ett langt støt når man drar av gårde i klarvær. Essayet er blitt rettet, med en merknad. Rettelser er de mest nyttige brevene jeg får, og dem jeg svarer raskest på.

Du får dette brevet fordi du ba om det på Tidetable. Hvis du vil slutte å motta det, bruker du lenken nyhetsbrevstjenesten legger til her.